Lysaker
Lysaker ble i 1578 skrevet Liuszagger og betyr "den lyse åker".
Gården ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.).
Den hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len.
Gården lå sannsynligvis øde under svartedauden (1350).
Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Christoffer Urne og Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård. Størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelven, som betydde at gården kunne utnytte fossekraften til å drive sag og mølle og senere annen industri.
Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakereleven, kalt Sagfossen og Møllefossen.
Deler av Lysaker gård var ekserserplass i perioden 1774–1791, slik kartet på øverste bilde viser.
I 1826 hadde gården 160 dekar (mål) innmark, og besetningen var 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.
Gårdens hus lå på området der dagens Lysaker stasjon ligger, og ble revet da jernbanen kom på 1870-tallet. Senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg og fabrikk- og kaianlegg.
På 1800-tallet besto Lysaker av to bruk. Det ene var det gamle gårdsbruket som er omtalt ovenfor, og som ble borte da jernbanen kom. Det andre var Møllebruket, der Lysaker gjestgiveri (vertshus) lå. Gjestgiveriet ble stående til 1980.
Solli var en plass under Lysaker.
Se egen omtale
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
Rasch-Engh, Rolf. (2000). Lysaker, gammelt boområde og næringssenter. Lysaker vel
Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva
Lysaker gjestgiveri. Nors Vegmuseum
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
